Eli Lea – 18.04 – 05.05 2024

“Alle blomstene i hagen er snart borte”

Utstillingen tar utgangspunkt i Eli Lea sin barndomshage i Haugesund som er på vei ut av hennes familie. Hun har brukt den gamle fotografiske teknikken cyanotypi i kombinasjon med hagebilder fra familiealbum og silketrykk. Utstillingen tematiserer stedstilhørighet og livets overgangsfaser. Et av spørsmålene Lea undersøker er hvordan en kan holde fast ved noe og samtidig gi slipp.

Eli om utstillingen:

“For noen år siden begynte foreldrene mine å snakke om å flytte fra barndomshjemmet mitt til en mindre leilighet. Hagen har vært mine foreldres felles livsprosjekt gjennom hele deres voksne liv. Den første impulsen min var derfor å finne en måte jeg kunne ta vare på en liten flekk på jorden som har spilt en så stor rolle i livet til to mennesker som står meg nær. Samtidig kjente jeg på en uro over hva denne overgangsfasen ville bringe med seg.

Jeg fotograferte foreldrene mine i hagen gjennom et helt år. Men det ble liksom ingenting. Bildene ble for stille, for mye avstand. Jeg ønsket å komme nærmere både meg selv og foreldrene mine. Gjøre noe som fortettet relasjonen mellom oss. Det var som om kamera var i veien for det.

Cyanotypi-prosessen åpnet opp en friere måte å lage bilder på. Jeg fikk mulighet til å bygge opp bildene fra et hvitt ark istedenfor å forholde meg til det jeg så i hagen. Jeg lot meg inspirere av den britiske botanikeren og fotografen Anna Atkins (1799-1871). Hun brukte cyanotypi til å dokumentere botaniske vekster som hun presenterte i boken ‘Photographs of British Algae – Cyanotype Impressions’ (1843-1853). Atkins sin unike bok er i dag ansett som et kunstverk, men det er også et stort stykke forskningsarbeid. Hun arbeidet systematisk og kontrollert med å dokumentere botaniske eksemplarer. Jeg prøvde i starten å gjøre det samme. Jeg tok en og en plante for meg, men det ble bare rot. I motsetning til Atkins klarte jeg ikke å arbeide systematisk og kontrollert. Blomsterstilker knakk, blader ble klemt og knust, lappene med plantenavn føk bort med vinden. Jeg fikk ikke til å påføre kjemiblandingen jevnt på papiret. Arkene revnet og jeg sølte kjemi på allerede eksponerte papir. Til slutt ga jeg opp. Det ble for mye motstand. Jeg måtte bare la alt jeg ikke fikk til å kontrollere være, og finne en måte å omfavne det ukontrollerbare på. Det ble et vendepunkt. Jeg begynte å arbeide mer intuitivt med materialene og vendte oppmerksomheten mer mot det sanselige og umiddelbare i det fysiske arbeidet. Det gjorde meg mer tilstedeværende og åpnet opp for den nærheten jeg søkte.

Om Eli Lea:

Eli Lea har mastergrad i mediekommunikasjon med fordypning i fotografi fra the University of the West of England (2004), og har skrevet en doktorgrad om kunstformidling (2021). De siste 3-4 årene har hun arbeidet med en triologi som tar utgangspunkt i barndomshjemmet hennes. “Alle blomstene i hagen er snart borte” på Galleri Pause er det første prosjektet som vises i denne serien. I september vises

 

Se Eli Leas CV her